Linda Tollan Berntsen

Da var jeg omsider tilbake til Trondheim etter fotballkampen på Nadderud. Jeg vil si at jeg har hatt to veldig fine, men hektiske dager "hjemme". Den første fotballtreninga gikk helt greit, men jeg er veldig klar over at jeg må jobbe. Hardt. Det er noe teknikk som skal på plass, og jeg er fullt klar over hva jeg må jobbe med. Jeg skal ha første keepertreningsøkt med Steinar Sørlie her i Trondheim nå klokken 15:00, så det skal bli spennende å legge en plan fremover med han, treningene og hvordan jeg så fort som overhode mulig kan komme godt tilbake - og enda mer. 

Jeg ble veldig overraska under kampen til Stabæk i går. Jeg skal være ærlig; jeg har hatt altfor mye å holde på med både på skolen og jobb, så jeg har ikke fulgt med så mye på verken Tippeligaen eller Toppserien. Jeg visste at Stabæk var bra, men SÅ bra - det visste jeg ikke. Det var utrolig mye bra spill på banen i går, og vi var tøffe i duellene. Det var spennende og følge med, hele veien. Fantastisk at det blei en 3-0 seier, og at Stabæk fikk en serieledelse. 

Selv satt jeg fint plassert på innbytterbenken. I starten var jeg grisenervøs for at jeg måtte på banen. Høres forferdelig ut at en fotballspiller sier noe sånt. Men altså, etter en fotballtrening så er det kanskje ikke så rart? Men hvor stor er muligheten for at keepern blir skada, og at jeg må ut? Selv har jeg stått i mål i 5-6 år, og aldri blitt skada. Ikke så hardt at jeg må UT. Men jeg ble ganske fort beroliga, da laget spilte så godt som de gjorde, og Ingrid hadde full kontroll i mål. Jeg fløyt ganske fint i går altså, det skal sies. MEN; 

Se for dere at en 6åring har gått feil og havna på banen under en Toppseriekamp. Kidden skjønner ingen verdens ting, og vandrer rundt og nesten gaper. "Hva skjer nå?!", "Hvor skal jeg?", "Skal jeg være med på det der?". DER har du Linda Tollan Berntsen fra gårsdagenskamp. Tror det er noe av det kleineste øyeblikket jeg har vært med på noen gang. Hahaha, OFF. Jeg må nesten le av det nå, men i går holdt jeg på å daue. 3. divisjon og Toppserien er to forskjellige ting; Jeg veit da ikke hva som er rutine under en sånn kamp. Men jeg kom nå igjennom det uten store brudd og hjertestans, og er kanskje litt mer klar over hvordan det fungerer til neste gang? Da er det håp for meg også. 

Du kan lese om kampen på Stabæks hjemmeside HER. Der finner du også linker til andre artikler som er skrevet om kampen. 

FOTO: ULF HANSEN

FOTO: ULF HANSEN

FOTO: ULF HANSEN

FOTO: ULF HANSEN

FOTO: ULF HANSEN

FOTO: ULF HANSEN

FOTO: ULF HANSEN

Jeg har vært under planlegging av en musikkvideo i flere mnd. Vanligvis tar det ikke så lang tid, men siden jeg har så sykt mye å gjøre har jeg aldri fått flere dager på å bli ferdig med planleggingsfasen, men brukt noen få timer nå og da. Jeg ser for meg at musikkvideoen kan bli utrolig bra. Alt er nesten klart - når det gjelder story og oppbygging. Locations er tenkt ut, men ikke 110% klart. Kamerautstyr og lys får jeg mest sannsynlig låne av skolen, og jeg tenkte å skyte videoen nå i sommer. Problemet er bare at det er i Drammen... 

Er det noe jeg virkelig ønsker meg, så er det dette kameraet. Det er så utrolig mye bedre enn hva vi har på skolen, og kan gjøre resultatet av videoen ti ganger bedre. For meg er det veldig viktig med klare, fine bilder og et godt resultat. Denne videoen skal bare bli bra. Jeg har så sinnsykt lyst til å bare gå til anskaffelse av dette, men ser at det blir UMULIG. Etter den beinharde jobbinga i forige prosjektperiode måtte jeg bare si ifra på jobb at ikke fikk tid. Lønninga jeg fikk utbetalt nå var til å grine av. Nok til husleie og regninger - og jeg er blakk. Bedre blir det ikke fremover, med tanke på at jeg har sagt "ja" til å være reservekeeper for Stabæk, noe jeg selvfølgelig ikke angrer på. Det er jo en fantastisk mulighet å få. MEN; Da vil helgesvaktene mine gå bort. Æsj. Lenge siden jeg har kjent på følelsen av å være blakk. Jeg håper bare at alt blir klart til innspilling i sommer, og at et under skulle skje; vinne i lotto - som jeg ikke engang spiller. 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Nå ligger jeg på sofaen som en KAKE etter kveldens fotballtrening med Modum. Det var veldig mye løpetrening, og herlighet; det er forferdelig. Blodsmak i kjeften, og aller helst vil man bare legge seg ned å dø. MEN jeg gav meg ikke. Uansett hvor forbanna sliten jeg var, så fullførte jeg. Hvordan ellers skal man bli bedre?! Kjenner det er godt nå, tanken på at jeg gav alt. Nå tenker jeg bare å ta en dusj, og en tidlig kvelden. I morgen er det klart for skikkelig fotballtrening. Jeg er spent. Og helt sykt nervøs. 

Trondheim i dag tidlig

I dag "tidlig" tok jeg flyet fra Trondheim - Sandefjord. Flyet skulle egentlig gå kl. 10:00, men ble forskinka til kl. 12:00. ÉN ting som var digg med å ta fly, og det er jo at jeg er "hjemme" på 1 time, fremfor 8. Men må si at jeg savna litt den bilturen, spesielt nå som været er så fint! Det var faktisk nydelig vær da jeg dro fra Trondheim i dag, men ENDA bedre her nede. Jeg har akkurat gått inn etter å ha liggi ute på en madrass og svetta i bare undertøyet liksom. Syden! 

Nå lader jeg opp alle krutt til tre hektiske (fotball)dager som står i vente. FIRE hvis jeg skal telle med resten av denne dagen. I dag, klokken 18 stikker jeg nemmelig på ordentlig fotballtrening med MODUM. Det skal bli fantastisk å bare treffe igjen laget, men enda mer fantastisk med en skikkelig fotballtrening igjen. I morgen, mandag er det rett inn til Oslo, også kaldt Nadderud for å trene med Stabæk. Jeg kan si så mye som at jeg gruer meg enormt. En ting er å dukke opp på fotballtrening til Modum som spiller i 3. divisjon etter et helt år AV. Men å komme på trening med Stabæk som spiller i Toppserien, 3 divisjoner lenger opp og som har flere landslagspillere på banen, samtidig som jeg ikke skjenner en eneste sjel - DET blir en utfordring. Men det skal nå sies at jeg tok den utfordringen, og det blir også veldig spennende. Kan si det gledes litt også - innerst inne i rota. Etter treninga er det full fres hjem igjen, på med russebuksa og ENDELIG treffe folka igjen. Det er nemmelig Russ 2010 Reunion, og jeg gleder meg som en liten unge. Det blir fantastisk! På Tirsdag er det mest sannsynlig en (fotball)date med Marrita i Drammen før det igjen bærer inn til Nadderud. Da er det Stabæk - LSK Kvinner som skal krige, og jeg skal sitte pent og pyntelig på benken og heie. Krysser fingrer og tær for at keepern unngår skade, og at Stabæk tar seiern! Onsdag skal jeg ha min første keepertreningsøkt med Steinar Sørlie på Nardobanen i Trondheim, så jeg satser på at jeg får tatt fly hjem igjen etter kampen på tirsdag, eller i verste fall tidlig onsdag. Dettá blir morro! 

Geithus right now 

Dere får ha noen givende dager dere også, bloggsnokere:-)

God lunsj i pausen på jobb! 

Dette har virkelig vært en lang dag. Hadde skole fra 08:15 - 14:05, og farta rett til jobb. Jobba fra klokken 15-22. Jeg er faktisk utrolig overraska, og helt sykt fascinert over hvor BLIDE folk var i dag. Nesten så jeg undrer på om absolutt alle kundene hadde fått i seg lykkepiller før de kom for å handle inn til helgen. Fikk komplimenter og flere ønskninger om god helg. Ikke verst ! Dere overrasker "stadig". Jeg skulle egentlig jobbe til 23, men siden butikken er under ombygging, noe som igjen resulterer til mindre varer og mindre kunder fikk jeg smiska meg til å få gå klokken 22. Rett og slett fordi jeg bare måtte rekke å stikke på fotballbanen og få litt keepertrening før lysene ble slukket. Med én gang jeg kom inn døra etter jobb var det bare å hive på seg fotballklær og dra med seg gubben ut. Aaah, er så godt at jeg har en samboer som også liker å spille fotball. Er så godt at vi er to stk. som kan motivere hverandre og gjøre hverandre bedre. 

Vi fikk kun en halvtimes tid på banen før lysene slukka. Aff, det er kjipt - men bedre enn ingenting. Hadde lysa bare vært på døgnet rundt kunne vi sikkert holdt på til tolv, ett i natt. Det er jo (nesten) bare på kvelden jeg faktisk har tid, og da er det.... Høl i huet at lyset skal ødelegge. Jajaaa, jeg merker i alle fall små fremskritt for hver dag - spesielt på kondisen! D bli shø. 

Rart hvor jævlig maten egentlig ser ut når jeg tar mobilbilde... Jaja, godt var det i alle fall!

Da vi var tilbake fra en liten treningsøkt på banen lagde jeg god middag til oss. Deilig marinert indrefilet av svin sammen med fløtegratinerte poteter og salat. Det var faktisk ganske så fantastisk! Så nå ligger vi og sløver i sofaen, ser på "The Voice" og koser oss med litt snop. Nå eré "helg!". Skal på jobb og jobbe 12-21 i morgen, og hadde egentlig planer om å dra på x-russefest. Men etter ni timer på jobb gidder jeg rett og slett ikke, og tanken på at jeg skal opp tidlig på søndag og ta fly til Sandefjord gjør at jeg bare har enda mindre lyst. Tenker heller at Viktor og jeg kan dra ut på fotballbanen etter jobb i morgen og kjøre litt keepertrening, og ha en liten date på bowlingen etterpå. Tipper det blir KOS ! 

Det var dagens. Ha en fin helg - om jeg ikke kommer tilbake i mellomtida. 

Det er kun 3 dager siden jeg fikk en overveldene telefon fra Stabæk FK, og jeg skjønte med én gang jeg sa "ja" til å steppe inn som reservekeeper - at jeg var nødt til å komme igang med fotballspillinga og keepertreningene igjen. Som sagt, jeg er jo reservekeeper, også kaldt benkesliter. MEN; alt kan faktisk skje, og derfor vil jeg gjøre alt som står i min makt for å få trent meg opp igjen på rekordtid. Viktor, min kjære samboer har vært med meg ut etter skole og jobb rundt 21/22 et par kvelder og kjørt skuddtrening. I dag hadde jeg med meg en klassekammerat som kjørte skuddtrening. Fantastisk å kaste seg rundt i mål igjen, og kjenne at det faktisk er som å sykle - man glemmer det aldri, det bare tar litt tid å trene seg tilbake til der jeg en gang var. Planen fremover er å ta en treningsøkt på fotballbanen hver eneste dag fremover, mest sannsynlig blir det kun tid på kveldene. Men det skal gjøres. I tilegg har jeg jo 3T kortet jeg skal bruke - så fort tiden strekker til, og en fin joggerunde her jeg bor. Det eneste som stopper meg er tiden, absolutt ingenting annet. 

Onsdag 2. mai starter keepertreningene med Steinar Sørlie, og jeg gleder meg som en liten unge til å bli piska rundt i mål. Jeg veit det kommer til å bli hardt, men det er så verdt det. Når jeg får tildelt en såpass profesjonell keepertrener skal jeg NYTE tiden (selv om jeg helt sikkert kommer til å ligge på gresset og nærmest skrike), og gi alt på alle treningene. Jeg har et eneste stort mål, og det er å bli bedre. Uansett om jeg kanskje aldri får vist det, så vil jeg vite selv at disse ukene faktisk har fått meg tilbake - og kanskje enda ett hakk opp. Den tiden her skal nytes. 

Fotball var noe jeg aldri valgte selv å slutte på... Jeg, for min del kunne spilt til krampa tok meg - og enda lenger. Men så kommer man dit i livet hvor man må stå på sine egene bein, ta en utdannelse, og tjene penger for å leve. Jeg flytta ut, og bort som 16åring og det gikk over en lengre periode å både spille fotball, jobbe og gå skole. Men da jeg fikk min aller første heltidsjobb ble det vanskeligere og vanskeligere å få tilpasset arbeidsvaktene til treninger og kamper. Enda verre ble det da jeg tok valget og starta på Norges Kreative Fagskole FILM. Når man studerer film har man ikke skole 08-15, men man har skole døgnet rundt. Man jobber konstant med å skaffe karakterer, locations, skrive story, filme, redigere... You name it. Da gikk det opp for meg at min fotball"karriere" var over. Hadde ikke sjans i havet til å rekke det. 

Det er ikke mange keepere ute og går, så jeg fikk jo tilbud om å spille på et lag hvor jeg bare kunne "komme og gå" som jeg ville. Så lenge jeg fikk stått i kampene. Men for meg er ikke det nok. Jeg vil så gjerne ha fotball som første prioritering. Trene til krampa tar meg. Stille på absolutt alle treninger. Det er jo ikke noe kult å gå glipp av treninger, bli i dårlig form, og nærmest være ukjent for laget før kampstart. Jeg hadde virkelig gitt alt for å faktisk ha mulighet til å være en aktiv fotballspiller - men da er jeg nødt til å slutte å studere film og/eller slutte å jobbe. 

1. keepertreningsøkt på LENGE sammen med Viktor i går. 

De siste ukene har jeg vært så gira på å spille igjen. Det er nesten uforklarig. Seinest i helga spurte jeg om ikke folk var gira på å bare finne en bane og spille litt. Savnet etter å kaste seg rundt i mål har vært enormt. Hvor stor er da sjansen for at STABÆK ringer meg og spør om jeg har mulighet til å steppe inn som reservekeeper fra og med tirsdag 1. mai? Noen ganger lurer jeg på hva i all verden som skjer med livet. Altså, det er snakk om reservekeeper, så jeg blir jo sittende på benken, se kul ut og krysse alle fingre for at den nåværende landslagskeeperen IKKE blir skada så jeg må tre mine to føtter ut på banen. Men uansett, det er jo ganske utrolig. Det er for det meste helgekamper, og jeg er evig takknemmelig for at sjefen gav meg godkjennelse til å faktisk være med. Jeg blir da å ta fly til og fra kampene som spilles, og kommer til å være med på noen treninger med laget før kampdag. Jeg har også vært så heldig å få privat keepertrener her i Trondheim som skal få opp keeperformen min på rekordtid fra og med neste uke. Det er Steinar Sørlie som skal trene meg, tidligere keeper for Ranheim, Utleira, Strindheim, Rosenborg, Byåsen, Vålerenga, Romerike, Fredrikstad og Lisleby. Så, ja. Jeg er fremdeles ganske sjokkert over hva som skjer. Endelig får jeg mulighet til å faktisk trene igjen! Endelig får jeg testa ut keeperferdighetene mine og kommet i form igjen. SOM jeg gleder meg (samtidig som jeg syns det er griseskummelt)... 

Men nå er det ikke snakk om at noe mer kan skje. I skrivende stund er jeg straks på vei til jobb. I ukene fremover har jeg både Rema1000 å gi alt til, jeg har bloggjobben hos NKF å gi alt til (skjerpings!!), jeg har skole jeg er nødt til å prøve å gi alt til, OG vi er midt i vår aller siste film; eksamensfilmen - som jeg MÅ gi alt for. Også blir det en del keepertreninger, joggeturer og 3T jeg bare MÅ få pressa inn midt oppi det hele. Så... Vi snakkes ! 

Jeg tenker alt for mye, blir sliten av meg selv. Ikke nok med at jeg analyserer alt og alle, så grubler jeg fryktelig mye på fremtiden og hva den vil bringe. Jeg er snart ferdig med et år på NKF, og jeg lurer veldig på om jeg i det hele tatt skal gå 2. året slik at jeg får fagbrevet, eller om jeg bare skal drite i det. Hvis jeg går videre, skal jeg da ta 3. året i utlandet som gjør at jeg får en bachelor, eller skal jeg søke rett i jobb? Hvis jeg velger å ikke gå 2. året, hva skal jeg da? Jeg har søkt flere heltidsjobber i tv, og hvis jeg skulle være så heldig å få en jobb der, så hadde jeg ikke nølt et sekund. Da hadde jeg slutta på skolen tvert, og heller satsa på å jobbe meg oppover i tv-bransjen. Når man først har en fot inne i bransjen så er det gjort. Da tar det ikke lang tid før begge bein er godt planta der de skal være. Men før det? Hva i all verden skal jeg gjøre for at folk faktisk skal ta meg inn i bransjen? Jeg er så usikker og ubesluttsom om dagen. Har også vurdert veldig sterkt å flytte nedover til Buskerud igjen - for godt. Men det som er så spesielt er at jeg en dag kan tenke i én retning, mens en annen dag har jeg helt andre planer. Håper jeg finner ut av ting snart. Gleder meg til den dagen jeg kan si meg FERDIG som student, og ha en jobb innen film/tv. Det er da livet starter - for min del.

I går tok Viktor, Per Ståle og jeg turen inn til Maspalomas Aquapark. Dette var selvfølgelig planlagt på forhånd, og det ble ikke særlig opphold denne dagen. Men, det er jo typisk at et eller annet skjer rundt meg hele tida, så begynner å vende meg til det... Vi møtte min aller kjæreste Ingrid i badeparken, og vi leika oss litt med det som var før vi alle fire satt og stussa over været. Svarte skyer og vi frøys. Det er jo ikke sånn det skal være i badeland? Vi bestemte oss for å dra ned til stranda og gå langs den, da været så mye bedre ut der nede. Vi endte opp med å ligge på en nudiststrand av alle ting. Men det var liksom der det var varmest.  Dette varte også bare en liten stund før det ble svarte skyer og noe nedbør. Vi hadde vel egentlig gått og venta på været hele dagen, og ble enige med oss selv at det aldri kom til å komme. Tok taxien hjem igjen og gjorde oss klare for kveldens festligheter. 

Etter litt avslappning og klare til en ny runde tok vi turen tilbake til Playa del Inglés og bort på hotellet der Ingrid holdt til. Kjørte et lite fors hos henne med overraskende langvarig "jeg har aldri", før vi farta ned til byen. Der gikk det i en god del drammer og karaoke. Flere av oss som nådde max den kvelden, og jeg ble rett og slett stort underholdt av det som foregikk. Utpå natten havna vi nede i noe vi kaldte for "hølet", og der ble jeg underholdt av Viktor og Per Ståle som dansa ganske heftig både rundt strippestengene og ute på dansegulvet. Da klokken var rundt 06:00 var vi tilbake til Pourto Rico og vel i seng. En helaften! 

I morgen blir det påskemiddag og full rulle her hjemme hos Line. Det blir kos!

Nå er vi på vår 5. dag her nede, og har kun 4 hele dager igjen. Dagene som har gått har kun vært avslappning på høyt nivå. Ingen shopping, ingen turer - absolutt ingenting. Og det har vært så deilig og endelig kunne slappe av uten å tenke på verken skole eller jobb. På stranda slokner jeg tvert mens sola steiker, og det er fantastisk å kunne bade. Ah, det er så... Godt. Ferie! Har vært ute på "byen", også kalt senteret i Pourto Rico et par, tre kvelder og det... Tar av. Har blitt kjent med flere spennende (av alle ting) folk og har kost meg masse både med dem og Viktor. Planen nå er å tusle ut og prøve å sove litt i sola etter nattens festligheter. Steike, æ e sliten. Sånn... Etter i natt. Jeg skjønner ikke hvor all drikken kommer fra. For når jeg tusler ut har jeg med meg penger, men når jeg er hjemme igjen har jeg fremdeles like mye - men helt kanon. Ellers; Gledings til å treffe min flotte Ingrid som ankom øya i dag! 

Er det ikke glattcella, så er det brann. Nedtelling bringer virkelig ulykke! Da jeg var hjemme sammen med de aller beste telte jeg ned timer og minutter til DDE konsert. Rett før de gikk på scenen ble jeg nekta å komme inn, noe som resulterte i glattcelle. Hurra! I hele natt satt jeg på skolen og samla sammen alt som var ferdig som skulle være med i sendinga, og jeg klipte sammen til ferdig sending. Vi jobba konstant i hele natt, ikke et sekund med søvn. Jeg telte ned timer til siste visning av POP, og til vi endelig kunne si oss ferdig med reportasjeperioden og ta FERIE. Ikke et eneste sekund med søvn i baklomma løpte jeg ned i kantina så fort resten av skolen åpna for å sette opp lys og "rigge til". Vi hadde begynt å poppe popcorn og det meste var klart til siste sending og ikke minst; finalen i Game Of John. Og ENDELIG skulle vi få FERIE. Endelig skulle vi få slappe av. 

20 minutter før sendinga starter går brannalarmen i hele bygget. Alle trodde det var pga. popcornet, eller at det bare var en øvelse. Jeg sprada rundt i tøfler og en tynn genser og tenkte ikke et sekund på å verken ta på meg sko eller jakke. Det var jo tross alt bare en øvelse, og snart skulle vi gå inn igjen og kjøre skikkelig SHOW. Den gang ei. Det ble full utrykning av både brannvesen, politi og ambulanse. "Kødder du..?!". Det hadde oppstått en brann i garasjen rett under skolen vår, og vi ble alle evakuert. Og der stod jeg, ute, midt i det verste regnet i bare tøfler og minimalt med klær. Var det mulig å komme inn å hente jakke/sko? NEI. Fantastisk!! 

Det ble ingen sending av POP i dag, og det hele utsettes til etter påske. Hvorfor er det så forferdelig? JO, det er fordi vi jobba rææææva av oss for å få ferdig den siste sendinga i dag, og vi var klar for å gå ut i ferie og slappe av. Vite at vi var ferdig. Den andre redaksjonen skulle egentlig ha sending i morgen, men det blir visning etter påske for dem også. Hvorfor er det så surt? JO, fordi vi allerede var ferdig med sendinga vår som inneholdt flere kjappe reportasjer som er CRAP, og som vi kunne gjort bedre om vi hadde hatt mer tid. Nå har den andre redaksjonen masse av tid på å gjøre gode reportasjer. De har tross alt hele ferien ! Og ja, vi kan også filme i ferien - MEN; vi er allerede ferdig med sendinga vår. 

Det var helt på TRYNET at dette skulle skje akkurat NÅ. Jeg reiser til Gran Canaria i "morgen", og jeg skal ikke klage sånn sett. Men å vite at vi faktisk ikke er ferdig alikevel. Når vi kommer tilbake blir det visning og kåring av vinner. Det er... Forferdelig! Hvordan skal man klare å slappe av, og nyte en hel ferie når man VET hva som venter når man er tilbake? Når ting ikke er fullført?! Og ja, kanskje vi skal kjøre igang noen reshooter nå som vi har mulighet. Kult å bruke ferien på å tenke på dette. "POP, POP, POP, POP, POOOOP" - jeg er så sliten. Så lei. Om vi bare kunne blitt ferdig med dette før ferien. kdshgkjshgkjsdhkj

God jul.  

Ole og jeg rett før brannalarmen gikk. SÅ klare for aller siste sending av POP