Jeg kan nesten ikke tro mine egne øyne da vi har SÅ fint & flott vær her i Trondheim. Og ikke nok med det, så har jeg FRI når det er fint vær. Alle muligheter til å nyte været. Livet smiler ganske fint nå altså. Det var strålende vær i går på 17. mai, og vi hadde en fin dag nede i byen for så å spise middag hos svigers. I dag var jeg for første gang på Munkholmen. Rart jeg ikke har vært der før, med tanke på at jeg har bodd her i fire år... Vi ble invitert med av et vennepar, Lena & Thomas med lille Theo på 3 mnd. Det var SÅ nydelig ute på Munkholmen i dag. Strålende sol og helt vindstille. Vi koste oss med deilig grillmat før vi tok ferga over igjen. Da klokka nærma seg 17:00 var vi invitert på grilling hos svigers. Sol, sommer, familietid & masse grillmat - det kan vel ikke bli så mye bedre? Klager ikke nå altså. 

Fine Leon Emilian & Theo Alexander ♥

Herlighet, det er 17. mai i morgen! Eller, om én liten time, faktisk. Det har gått i ett kjør de siste dagene, og alt jeg har tenkt på er hva lillegutt skal ha på seg, og hva vi skal gjøre på 17. mai. Jeg hadde jo helt glemt at jeg faktisk skal ha et klesplagg på meg jeg også... Jeg har titusener av kjoler, men en kan liksom ikke ha på seg "festkjole" på 17. mai? Og dessuten; ville kjolene mine i det hele tatt passe etter graviditeten? Leon har heldigvis slokna for et par timer, så jeg kasta meg inn i klesskapet og fikk prøvd noen kjoler. De passa utrolig nok, så jeg er veldig fornøyd med det. Nå er spørsmålet bare... 

Hvilken kjole skal jeg ha på meg i morgen? 

I går hadde Leon Emilian sin aller første photoshoot i studio på skolen. I stedet for å pøse på med penger hos fotograf benytta jeg meg av muligheten til studio på skolen, og spørte heller noen som studerer foto om de ville ta bilder av junior. Han er født til å posere og være tolmodig foran kamera, det er i alle fall helt sikkert. Vi holdt på i nærmere to timer, og han var lys våken under hele photoshooten, og bare rolig og snill. Et par sinnautbrudd, men det er jo ikke så rart når vi skal tulle sånn med en liten på bare 8 dager. Han var kjempeflink, og jeg gleder meg enormt til å se bildene av sjarmtrollet vårt. 

I dag har vi bare vært hjemme og tatt det 110% med ro. Vanligvis kan jeg ikke fordra å være hjemme og ta det med ro, men i dag var det faktisk helt overlevbart og rimelig deilig. Har fått rydda/vaska, hengt opp klær og duppa litt mens junior har sovet. Har hatt besøk av mamma noen dager også, og i dag tok vi et etterlengtet bad av sjarmøren. Første badet han fikk på sykehuset var helt forferdelig, og han hyla så voldsomt at leppa bare vibrerte. I dag derimot så storkoste han seg mens mormor vaska og stelte med han. Jeg svever av lykke om dagen, og godt er det ♥

Lille Leon Emilian bades av mormor ♥

Mormorkos! 

Lille Leon Emilian er 6 dager gammel, og jeg storkoser meg som mamma allerede! Endelig har jeg noe å sette fingrene i, og noe å holde på med. Det er herlig! Siden fødselen og alt gikk så fint på sykehuset dro vi hjem allerede på mandag, to dager etter fødselen. Jeg har allerede rukket å ha noe familie & vennebesøk - veldig koselig. I alle fall i små mengder. På onsdag ble det arrangert TREFF med barselgruppa igjen, og denne gangen var det trilletur og grilling som stod på planen. Junior var bare 4 dager gammel, og siden alt er så nytt følte jeg meg kanskje ikke helt klar for å ta han med alene ut i den store verden. Men på en annen side så kjenner dere meg; jeg HATER å gå glipp av ting.

Jeg tok det derfor som en utfordring og troppa opp med den kjempeflotte vogna mi, klar for første trilletur! Det stod klart og tydelig at det var en times tid å gå én vei til plassen vi skulle grille, men jeg har aldri sett på det å gå som trening. Tenkte ikke at det ville bli noe problem. Men lite visste jeg om at vi skulle gå DE svære, feite oppoverbakkene. Hahaha, jeg holdt på å daue. Kondisen er ikke akkurat på topp. Det var et helt fantastisk og nydelig sommervær her i Trondheim den dagen, så junior & jeg storkoste oss! Var ute på farten helt fra klokken 12:00 - 18:00 ca. Det var første trilletur, første gang jeg tok han med ut blandt andre, første gang jeg hadde han alene, første gang jeg måtte flekke fram juret mitt blandt andre, første bussturen... ALT var helt nytt, og i utgangspunktet veldig skremmende. Men det gikk så fint, og kunne ikke gått bedre! Det føltes også veldig fint å vite at jeg skulle være sammen med 3 andre rimelige nybakte foreldre på min alder. Det var jo ikke verre enn å bare spørre dem om det var noe. Og på bussturen hjem hadde jeg flotte Lena ved min side så alt gikk forrykende bra, og det var en super start på barseltida til lillegutt & meg. 

Ellers så vil jeg også si at ting går veldig fint. Jeg har ikke blitt skremt enda, i alle fall. De første to nettene på sykehuset sov jeg ikke et sekund, så jeg var helt zoombie da jeg kom hjem igjen. Men etter at vi kom hjem har han "bare" våkna 3-4 ganger i løpet av natta og skal ha mat & skiftes på. Jeg sitter nærmest og sover mens han får maten sin, oooog... Jeg er jo trøtt & kunne tenke meg å sove. Meeen; det går faktisk overraskende fint altså. Håper bare det fortsetter sånn. I så fall så har jeg noen veldig fine måneder i vente mens jeg kan kose meg med fri og barselstid. Jeg svever av lykke! ♥

Datoen var 04.05.13 og klokken var 12:01 da den nydelige prinsen vår kom til verden. Han veide 3675 gram og var 52 cm lang. Vi er to veldig stolte foreldre. Her er min fødselshistorie:

Jeg er medlem av en babygruppe på Facebook hvor gravide deler tanker, meninger og følelser rundt graviditeten. Der inne hadde folk skrevet om ulike tegn dem hadde kjent i flere uker/dager før fødselen. Murringer i ryggen, nedpress, slimpropp som var gått, mage som hadde sunket, og vannet som hadde gått. Var det ikke det ene, så var det det andre. Jeg derimot hadde ikke et eneste tegn på noen verdens ting. Trodde aldri at junior noen gang skulle komme.

Jeg våkna nok en gang da klokken så vidt hadde passert 05:00, dag 4 over termin og i nøyaktig uke 41. De siste ukene har jeg alltid våkna på denne tiden for å gå på do. Jeg følte meg veldig sulten, og tenkte at jeg bare måtte smøre meg noe mat mest med tanke på at junior i magen ikke skulle sulte i hjel. Etter å ha spist fikk jeg liksom ikke sove igjen, og jeg kjente at noe var litt annerledes. Allikevel turte jeg ikke å tro at det var noe tegn til at fødselen var i gang. Jeg hadde jo nærmest gitt opp at lillegutt i magen i det hele tatt skulle komme ut.

Men jeg kjente faktisk at jeg hadde noe som kunne likne menssmerter, enda jeg kun har hatt menssmerter en eneste gang i livet. Jeg kjente at jeg fikk litt vondt i magen, og at det ikke var helt godt i korsryggen. Jeg lasta ned en rieteller-app på telefonen og tenkte at jeg bare skulle prøve den og se om det faktisk kunne være svake rier som begynte å komme. Med den appen så jeg at det faktisk kom med jevnlige mellomrom, og jeg ble litt sånn; "Shit, er det virkelig noe som skjer Skal junior komme nå?!". Heldigvis var det ei fra barselgruppa som var pålogga på Facebook som nylig fikk sin lille. Jeg spurte henne; "Kan det være rier hvis de varer i kun ett minutt?". "Ja." var svaret på det. Det gikk opp for meg hva som var i ferd med å skje, og på en måte ble jeg veldig stressa, men inni meg tok jeg det 110% med ro. Jeg spiste mat og begynte å pakke resten av fødebagen. Jeg hadde jo telt rier i en god stund før jeg i det hele tatt turte å gå inn på soverommet å fortelle min kjære hva som var i ferd med å skje. Jeg syns liksom det var så skummelt, og jeg visste ikke hva jeg skulle si.

Jeg tusla fredefult inn på soverommet etter at klokken hadde passert 06:00 en gang, og prikka forsiktig borti Viktor. "Du, Jeg tror kanskje det er noe som skjer". Haha, følte meg som en liten unge selv. Viktor stod opp med en gang og trodde han hadde det travelt. Riene kom med alt fra 2 til 4 minutters mellomrom. Det begynte å gjøre vondt, og jeg husker jeg sa "hvis det her bare er starten så kommer jeg til å slite" Jeg sa rolig til Viktor at han kunne ta seg en dusj og spise før vi dro ned til sykehuset. Jeg var overraskende rolig hele tida, men det var nok kanskje fordi jeg var redd for det som faktisk var i gang og snart skulle skje.

"Det ser i alle fall ut som det blir fødsel i dag".
Vi var vel nede på sykehuset rundt 07:00 tiden, og da fikk jeg sjekka om det i det hele tatt var noe på gang, eller om jeg hadde misforstått alt. Heldigvis var det noe på gang, og det var en åpning på 3-4 cm. Jeg husker jordmora sa; "Det ser i alle fall ut som det blir fødsel i dag". Jeg fikk beskjed om at vi kunne gå oss en tur en times tid og at vi kunne komme tilbake. Da kjørte vi heller hjem igjen en tur så jeg fikk dusja og ordna meg. Faktisk. Men jeg følte meg så "uggen", så jeg ville riktignok ordne meg først. Jeg tok en lang og god dusj hjemme. Føltes veldig godt å bare stå å trippe i dusjen mens "de svake riene" kom. Der og da husker jeg at jeg syns dem var veldig ubehagelig. Men med tanke på hvor ille dem faktisk BLE så skriver jeg i ettertid "svake rier". Etter en god dusj, litt maling i trynet og tripping mellom flere rier på kjøkkenet kjente jeg at "NÅ må vi faktisk dra tilbake". For hver gang det kom en rie holdt jeg helt kjeft og bare fokuserte på meg og mitt. Hvis Viktor prata var det ikke mye svar å få, før ria var borte.

 "Hvis du er heldig så føder du før jeg går av vakta klokken 15:00"
Da vi ankom sykehuset var det rimelig fullt, og vi ble sittende i gangen på et par stoler hvor det også satt andre folk. Der måtte vi vente på at jeg fikk komme inn igjen. Kjempefint å sitte der når riene kom. Husker jeg informerte de i barselgruppa om at fødselen var i gang, og i den Facebookgruppa skrev jeg så mye som; "Supert at det er stappfullt og jeg må sitte i gangen med dissa helvetes riene da. Drittplass". Dette ble skrevet klokken 09:14. Jeg måtte le når jeg leste det i ettertid, hehe. Jeg husker ikke klokkeslett når alt foregikk, da jeg slutta å bruke rietelleren da klokken var 09:17. Klokka var vel rundt 09:30 da jeg endelig fikk rom og ble sjekka igjen. "Hvis du er heldig så føder du før jeg går av vakta" fikk jeg beskjed om denne gangen. "Når er det?" spør jeg utålmodig. "Klokken 15:00". Klokken 10:00 var det 5 cm åpning.

Jeg hadde et ønske om å føde i badekar, så jeg fikk sette meg der. Herlighet, det var så godt. Viktor tente stearinlys, dempa lyset og satte på musikk til meg. Han satt ved siden av meg i badekaret, og jeg storkoste meg helt til de forbanna riene kom. Det er skikkelig BAD, og hver gang de kom kasta jeg meg rundt og ante ikke noe hvor jeg skulle gjøre av meg oppi detta badekaret. Kløp meg fast i det som gikk ann å klipe seg fast i, og holdt helt kjeft. Riene ble bare kraftigere og kraftigere, og jeg husker jeg sa;

"Ååååå, nå kommer jævelen igjen, kjære..!", mens jeg var helt på gråten. Er så glad for at jeg hadde han der, og for at han hadde en hånd jeg kunne holde i. Glad for at han stilte opp med vann til meg, og en kald klut i panna. Han merka nok fort at det ikke funka å prate med meg, da jeg var fullstendig bortreist i riehelvette. Jeg ble liksom helt stille og fokusert på meg og mitt. Så fort den var borte kunne jeg prate med han igjen. Etter hvert som riene ble verre spratt jeg opp fra badekaret og fant ut at jeg ikke kunne være er lenger alikevel. Ante virkelig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Det er så snålt at det kan gå så fint i to-tre minutter. At en nærmest kan kose seg. Mens i neste minutt holde på å DØ av smerter.

Da klokken var 11:00 var det allerede 8 cm åpning og jeg er sikker på at jeg så lyset i enden av tunellen. Jeg husker at tanken om bestilt keisersnitt og "aldri flere unger" streifa meg under de verste riene. Jeg hadde på forhånd sagt at epidural var uaktuelt, uansett hva slags reddende engel det hadde vært for mange. Allikevel var jeg innom tanken på den. Men samtidig så er jeg så sta, og når folk tidligere har sagt; "bare vent og se, du kommer nok til å ta den", så blir jeg enda mer sikker på at jeg ikke skal ha den! Haha, off.  Jordmora foreslo noe annet som liksom skulle hjelpe, noe jeg aldri hadde hørt om før. Steriltvannsbehandling kaltes det, og jeg takka ikke "nei takk" til det. Hun sa jo tross alt at det skulle bli bedre av det. Hun stakk fire nålstikk bak i ryggen under ei rie, og herregud det ble jo bare vondere av den driten der! Den var SÅ bortkasta, og hjalp ikke et sekund. Mens jeg lå i senga var Viktor flink til å ta på kaldt vann på kluten jeg kjørte langt pokkers inn i trynet hver gang det kom en rie. Og for hver eneste rie som kom, så er jeg sikker på at jeg skremte hele St. Olavs og store deler av Trondheim. Jeg husker at jeg skreik helt sinnsykt, men samtidig så har jeg glemt hvor BAD det skriket egentlig var. Syns nesten synd på Viktor som fremdeles husker alt sammen. Trykketrang fikk jeg vel allerede før jeg hadde nådd 10 cm, men heldigvis fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne trykke. Det hadde sikkert vært helt foreferdelig om jeg måtte holdt igjen, DET hadde ikke gått. 

Viktor var helt fantastisk under fødselen. Jeg hadde på forhånd sagt at han ikke skulle se noe som helst nedi selve systemet, i fare for at han hadde fått problemer resten av livet. Haha! Men da det stod på som verst kunne jeg ikke brydd meg mindre, og han var helt med da jordmora sa at de kunne se hodet. Heldigvis sitter han igjen med tanker om en fantastisk opplevelse.

Jeg fikk selv dra ut det lille sjarmtrollet mitt da hodet og overkroppen var ute. Det høres helt sinnsykt ut, og det samme tenker jeg at det er. Men jordmora hadde visst sagt at jeg bare skulle dra han til meg, og det gjorde jeg altså. Det var en veldig magisk opplevelse å ta tak i han, og legge han oppå brystet mitt selv. Endelig var han her, det lille vesenet jeg har bært på i nøyaktig 41 uker. Den lille gutten jeg har lurt sånn på hvordan ser ut, og hvordan er. Nå lå han oppå brystet mitt og så på meg med kulerunde øyne. Det var så magisk, helt ubeskrivelig!

"Du er en fødemaskin og hadde en drømmefødsel på 3 timer, det er ikke normalt som førstegangsfødende. Neste gang må du være kjapp med å dra til sykehuset, og jeg vil at du skal sjekke opp om jeg er på jobb. Jeg vil veldig gjerne ta imot igjen, det var en fantastisk fødsel og en kjempefin opplevelse" sa jordmora til meg etter fødselen. Det er betryggende å vite at det gikk så fort, og uten noe som helst komplikasjoner og svære rifter. Ingenting! Godt å vite at det mest sannsynlig vil skje enda kjappere neste gang også. Da skal jeg faktisk vurdere å gi lille Leon Emilian søsken. 

Bare to timer før han kom; Ser så flott, magisk og avslappende ut - ikke sant? 

Fremdeles kjempekos & avslappende mellom riene... 

På det verste var det forbudt å ta bilder, så her har junior nettopp kommet til verden ♥

Et stk. herja, men nybakt mor. Lykke. 

Kjærlighet 

Helt fersk & fin! 

Den lille, nybakte familien på 3. :-) 

Jeg hadde termin i går den 30. april, og har allerede rukket å bli ubeskrivelig utålmodig. Jeg lurer på om junior har misforstått, og tror at termin er i april neste år. Jeg har prøvd alle mulige kjerringråd, blandt annet; gå trapper (helt opp til hoppbakken i Granåsen!!), spist ananas, drukket ananasjuice, spist kebab og vaska & rydda som en gal. Jeg har til og med prøvd å lokke ut junior med smågodt! Alt. Folk sier jeg skal nyte den siste tida, og slappe helt av osvosv... Men jeg sliter veldig med å gjøre akkurat det. Husk at jeg var en person som trente, spilte fotball, studerte, jobba, lagde film på fritida og farta så og si 24 timer i døgnet. Nå kan jeg ikke gjøre noe av de tinga, og jeg holder seriøst på å fly på veggen. Den første uka i permisjon var helt fantastisk! Nydelig å endelig kunne slappe av. Men det varte ikke så lenge før jeg ble gal av å bare slappe av, heller. Alle aktivitetene jeg vanligvis driver med har jeg erstatta med baking og godteskåla. Det er helt forferdelig. Og jeg GLEDER meg til junior kommer. Har allerede nå blitt vant til dårlig nattesøvn og våkne flere ganger om natta. Jeg gleder meg til å ha en liten som krever min oppmerksomhet og som jeg kan fokusere på hele tiden. Gleder meg til å stå opp og vite at jeg har noe fornuftig å gjøre. Gleder meg så veldiiig til junior kommer. 

I går hadde jeg så lite å gjøre at jeg dro frem gamle mattekunskaper, og det sier vel sitt. Jeg satt og regna median og gjennomsnitt av når babyene i den lille barselgruppa jeg er med i, kom. Og der kom jeg frem til at de søte små gjennomsnittelig kom 1-2 dager over termin. Det stemmer ganske bra om det som sies; "50 % føder 2 dager før - 2 dager etter termin". Hvis jeg skal være så heldig og være en av de 50% så skal junior komme i dag eller i morgen. Meeen vrang som han er, så har han vel tenkt til å knipe seg fast inni der helt til jeg må dra på sjukehuset og bli satt igang. Noe som skjer nærmere TO UKER etter termin. DET vil jeg virkelig ikke. Lurer på hvor junior har fått staheta si ifra... Jeg hadde også så lite å gjøre at jeg regna gjennomsnitt på når babyene kom i en sånn svæææær babygruppe i går. Med nærmere 100 + - folk. Og der var gjennomsnittet utrolig nok 3 dager FØR termin. Nå har jeg så lite å gjøre at jeg sitter i sofakroken og studerer det flotte akvariet mitt. Veldig givende! 

... Som dere alle skjønner, så er det på høy tid at han melder sin adkomst. 

I mellomtida skal jeg spise opp den skåla her. 

De siste ukene har jeg ikke gjort annet enn å bake, for å ha noe å finne på. Jeg hater å være alene, og jeg hater å kjede meg. Så det har blitt mye resturantbesøk for å treffe folk, og besøk. Jeg syns nesten synd på dem som kommer på besøk til meg, for det er virkelig ikke snakk om å slappe av. Syns det er helt utrolig at Eva fremdeles kommer tilbake på besøk så ofte som hun gjør, når hun hver eneste gang må være med på en svær bakeseanse og/eller spille Monopol med meg. Hahaha. Men det er seriøst det eneste å finne på! Det verste er jo at vi i utgangspunktet ikke er skapt for å bake. Det har blitt mye Cupcakes-baking på oss, og HVER ENESTE gang failer vi. Enten så er ikke muffinsen gjennomstekt, eller så vil ikke toppingen bli stiv, ELLER så blir toppingen STYGG. Noen ganger klarer vi ikke å finne ut hva vi gjør feil engang, så vi blir sittende å surmule over den dårlige baksten vi hadde så stor tro på. Eller, JEG blir sittende og surmule og nærmest "kjefte opp" det stakkars besøket mitt. Og enda så kommer hun tilbake og sier "ja" til å prøve å bake Cupcakes igjen. Hahaha, for et fantastisk menneske! ♥

De siste ukene har jeg bakt forskjellige Cupcakes, innbakte pølser, kanelsnurrer, Oboykake & i dag prøvde jeg noe helt nytt; Brownie Cookies! Herlighet, dem ble SYKT gode. OG velykka! Var så heldig å få med meg Lena på bakeseansen i dag, da. Blir for ensomt å bake alene... Regner med de rundt meg bare GLEDER seg til junior kommer nå, så slipper jeg å slite dem ut med dettá bakestyret mitt fremover. Regner med vi har noe annet å finne på når junior er til stede. Hihi. 

Ordentlig kos på treff med jentene ♥

Bakedate med Eva! Kanelsnurrer & innbakte pølser 

Cupcakesdate med Eva & Ragnhild 
 
Daim Cupcakes 

Brownie Cookies With PeanuteButterFrosting med Lena :-D

Lett å se at jeg NYTER tida uten verken skole & jobb i alle fall... Godt jeg er så småspist & som regel gir bort alt jeg baker. Hvis ikke tror jeg det hadde vært store muligheter for at jeg hadde trilla. Haha

I går dro jeg med huleboern min på Too Far Gones Jubileumskonsert som Vibekes date. Siden det var fullt i går ble jeg med som Vibekes "psykiske støtte" som hun så fint kalte det, og satt Backstage sammen med henne og resten av gjesteartistene på konserten. Veldig mange hyggelige & jordnære folk som det fint gikk ann å prate med uten alkoholen innabords. Var det jeg egentlig var litt redd for, at jeg skulle bli sittende der som en tilbakestående og forlatt høygravid kvinne. Hahaha, men det gikk jo kjempefint. Den sprudlende Martine fra Idol var blandt annet sammen med oss, så det var god stemning nede på Backstagen også. Da DDE gjengen kom gående inn kjente jeg at jeg blei helt paff. Jeg skjønner virkelig ikke hva det er med de folka, men et eller annet må det jo være. Er lenge siden jeg la ifra meg det å overfalle "kjendiser" og be om bilder sammen med dem, men akkurat DDE... Det går liksom aldri over, æ skjønne itj. Skal sies at jeg (faktisk) ikke bad om noe nytt bilde, men kjenner at jeg egentlig skulle gjort det. Hehe, UFF. Jeg ble som sagt sittende nede sammen med artistene, så jeg fikk jo ikke med meg så veldig mye av showet som foregikk oppe. Tok meg noen turer opp for å se, men ikke noe mer enn det. 

Derfor gledes det veldig til å oppleve hele konserten i morgen. Jeg fikk ordna med bilett mens jeg var der i går, og til en ny forandring har Viktor FRI fra jobb så vi skal dra dit sammen med en kollega fra jobb. Morgendagen skal virkelig NYTES, ettersom det garantert blir siste gang på lenge hvor vi kan dra sammen på konsert. Nå ligger vi begge rett ut på sofaen etter deilig middag og god underholdning på TV. Ser frem til en finfin lørdag, og håper dere får det samme. 

Søte Vibeke! (Becca)

Litt oppvarming før sceneopptreden er viktig! 

Bjarne Brøndis! 



Petter Øien, vokalist i Sie Gubba 





Becca & Hans Bolland 

Elg, Becca & Hans Bolland 

Elg, Becca & Hans Bolland 

Elg, Idol-Martine & Hans Bolland 

Idol-Martine som fremførte en nydelig versjon av "D e slutt" av Too Far Gone 

Fikk som sagt ikke med meg så veldig mye av showet til Too Far Gone, så det blir nok mer bilder fra det i morgen. Er jo tross alt dem som er midtpunktet med sitt 20års jubileum.  

Ah, den helga her har vært alle tiders! Det er rart hva sol og fint vær egentlig gjør med oss. Alt er så mye bedre da. På fredag hadde jeg en kjempekoselig og ikke minst etterlengtet lunchdate med Therese som jeg ikke har truffet på nærmere to år. Helt sykt å tenke på at det er så lenge siden, for når vi først treffes virker det som det var i går. Blir nesten skremt av hvor fort tida går ifra oss. Vi koste oss med en liten lunch på Renaa matbar på Solsiden og prata om alt som hadde skjedd siden sist. Egentlig overraskende lite fra begge fronter. Hun forsvant med bussen rundt 15:30, og jeg ble sittende på en grønn "Sandboks" midt i solsteika og lure på hva jeg skulle gjøre de neste 3 timene. Neste date var med nemlig med Lene på Lerkendal kl 19:00, og det siste jeg ville gjøre var å ta bussen hjem for å sitte inni i grotta når det var så fint vær. Jeg ble heller sittende å nyte sola helt alene i nesten to timer. Sykt. Alle som satt på resturantene og som gikk forbi må ha lurt på hva slags enstøing jeg var. Men akkurat der og da orka jeg ikke å bry meg et sekund, for jeg kan ikke huske sist jeg har hatt tid & mulighet til å bare sette meg ned sånn og NYTE sola. Storkoste meg helt til Tori kom og holdt meg med selskap en liten time før det endelig var klart for RBK - Start på Lerkendal. 

Kampen var meget underholdene i første omgang, og jeg ble imponert over hvor godt RBK har tatt seg opp. Var veldig morsomt å være tilbake på Lerkendal, evigheter siden sist, og helt sikkert evigheter til neste gang. 2. omgangen var derimot tragisk, og det at det ble utlikning og endte 1-1 var ikke akkurat noe sjokk. Typisk. Meeen det var uansett en kjempeopplevelse å være tilbake og jeg storkoste meg sammen med Lene mi ♥

I går sov jeg lenge før jeg pakka bagen og gjorde meg klar til signeringskonsert med Chris Medina etterfulgt av en "langtur" til Levanger for å overnatte hos Jein. Konserten til Chris Medina var helt fantastisk, jeg har ikke ord for hvor godt det var å endelig se & høre han synge flere av mine favorittlåter. Jeg ville veldig gjerne ha et bilde sammen med et av mine større Idoler, men jeg var virkelig ikke i form da jeg var på senteret i går. Jeg holdt nærmest på å svette ihjel i den store folkemengden og kjente at jeg ble både svimmel og sliten av å stå & gå rundt innpå der. Var godt å endelig komme ut i bilen og sette snuta mot Levanger. Litt skummelt å reise "så langt" med tanke på at junior i utgangspunktet kan komme når som helst, men så har du jo meg i et nøtteskall; Hater å avslyse avtaler! Jeg hadde en kjempekoselig og etterlengtet kveld sammen med Jein, og det var koselig å komme seg en tur bort og overnatte hos ei veninne igjen. Vet jo med 110% sikkerhet at det blir LENGE til neste gang. Og neste gang blir kanskje ikke det samme som før, heller. Prøver å nyte den siste tida hvor jeg kun kan konsentrere meg om meg og mitt. Avslutter helgen med god middag & kjærestekoooos. Håper dere andre har hatt en like fin helg som meg! 

Aff, jeg er egentlig veldig dårlig til å komme med disse oppdateringene jevnlig 1 gang i uka. Skulle egentlig skrevet denne på lørdag også, men her er i alle fall siste nytt; 

Termin Menstermin 25. april, Ultralydtermin 30. april 2013
På vei 37 + 4 
Igjen til termin Nøyaktig 20 dager i dag! 
Kjønn Gutt  
Utålmodig Både og. Har vært veldig utålmodig i det siste, men nå går tida plutselig veldig fort, og det er nesten litt skremmende. 
Aktivitet innenifra Kjenner daglig aktivitet av lille, søte junior 
Bestemt navn Navnet blir ikke 100% bestemt før vi får junior i armene våre 
Vektøkning Nå har jeg faktisk gått opp en hel masse, og har passert 10 kilo! 
Vann i kroppen Ikke så veldig mye, 0-1 % som legen skrev i går. 
Barnerom Junior sover på rommet vårt til vi får kjøpt oss leilighet 
Utstyr Babybjørn bæresele, sprinkelseng, klær, sengekant, laken, dynetrekk, saueskinn, 2 dyner, bamser, bleier, vippestol, babygym, bilsete, masse prøvevarer på stellesaker, våtservietter, gulpekluter og vaskekluter, masse klær, noen smokker og tåteflasker, "syke"-termometer, Uro, siklesmekker, Stellesaker, Sengehimmel, tisselaken, badebalje, stol til å ha i badebalja, babyolje, VOGN & STELLEVESKE ♥
Mangler av utstyr Vognpynt, smokkesnor, Må nok kjøpe inn noe mer tåteflasker også vurderer jeg å kjøpe brystpumpe. Men kan jo vente å se om det trengs først;) 
Strekkmerker 4 veldig små og "ubetydelige". Fremdeles livredd for å våkne med oppsprekt mage, hehe 
Om fødselen Tanken har streifa meg et par ganger nå i det siste, og deeet er griseskummelt! Må bare droppe å tenke på det, og ta det som det kommer
Plager Fremdeles halsbrann som er greia, men ellers så har jeg det ganske fint & flott - klager ikke! 
Oppegående Veldig oppegående, bare litt lat når det kommer til å farte rundt over alt 
Sulten Fremdeles ikke spesielt sulten, tvert imot
Matkikk Fortsatt ingen matkikk her i gården 
Kynnere Neh, ikke noe spesielt mye 
Tungt Begynner å bli litt tungt, ja. Føler meg noen ganger som en svær, feit elefant når jeg skal opp av senga/sofaen. Haha  
Høygravid JA! 
Neste kontroll Hos legen om to uker
Sykehusbagen Nå har jeg faktisk rota meg til å pakke den! Så nå er alt 110% klart for at junior kan komme 

Her er update om junior i magen, hentet fra Babyverden:
Fra 37 uker og 0 dager til 37 uker og 6 dager av svangerskapet. 
Vekt: 2950 g 
CRL: 33 cm 
Full lengde: 46 cm 

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 35 uker gammelt. Nå gjøres bare finpussen mens fosteret fortsetter å legge på seg, og fosteret er snart klart til å bli født. Barnet vil ikke regnes som prematurt (for tidlig) om det fødes etter inngangen av denne uken. De siste ukene vokser fosteret saktere, men gutter vokser vanligvis fortere enn jenter. Laget av vernix er i ferd med å forsvinne, men noe vil sannsynligvis være til stede og kan faktisk hjelpe under fødselen. Det oljete kremlaget kan gjøre det enklere for fosteret å passere gjennom fødselskanalen.

Her er en illustrasjon fra uke 37 i svangerskapet, fra Babycenter: